Dette er oss
Hei, vi er Njål, Regine og Rune.
For 3 år siden, på siste strekket inn til havn etter en 4 uker lang sommerferie, satte vi startdatoen for det som skal bli vårt livs største eventyr - til nå.
Vi hadde lenge pratet om det at vi ønsket å ta et år fri fra A4-livet for å seile, men følte vel aldri at det passet med skole og jobb. Men skal man vente til alt ligger til rette for det så kommer det nok aldri til å skje.
Sommeren når Njål skal begynne i 8. klasse setter vi seil!
Her begynte det
Vår første seilbåt var en 28 for stor Maxi Fenix Dinette. Da vi kjøpe den hadde den navnet "JUST DID IT." Senere ble den omdøpt til "Totoya". Navnet kommer fra en atoll i Stillehavet som Regine så for seg at vi skulle seile til en vakker dag. Det ble ikke med den båten, men drømmen lever videre.
Vi tilbrakte flere sommerferier på "Fenixen". Vi jobbet oss nedover norskekysten til Kristiansand og besøkte alle stedene Regine hadde vokst opp med i barndommen. Det fine med "Fenixen" var størrelsen og at den ikke var så dyptgående slik at vi kunne lirke oss inn i mange kriker og kroker. Den var som å manøvrere en forvokst jolle.
Vi kunne ikke stå oppreis nede i båten. Her foregår oppvasken med knekk i hofta og bøyd nakke.
"Fenixen" var den ideelle startbåt. Vi hadde mange fine turer langs norskekysten og vi hadde til og med med oss familie på ukesturer. Vi klarte å stue fire voksne, et barn og to hunder ombord! Men etter noen år så begynte det å føles trangt og vi ønsket en båt som lå stødigere i sjøen.
Njål (Byssegutt + matros)
Regine (Kaptein)
35 år og utdannet farmasøyt. Vokste opp med 3 uker i motorbåt langs kysten hver sommer. Et av mine mest dyrebare barndomsminner er fra da jeg og pappa la ut på nattseilas fra Stavanger og hjemover til Drammensfjorden. Mamma og søsteren valgte å fly tilbake på grunn av meldt dårlig vær og mye sjø. Jeg storkoste meg og det ble en uforglemmelig tur som gjorde meg enda mer sulten på livet på sjøen.
Da familiebåten ble solgt og jeg ikke lenger kom meg på sjøen var det som om jeg manglet en kroppsdel. Så for muligheten bød seg ble det kjøp av egen båt så jeg kunne føle meg hel igjen. Valget falt på seilbåt så man en vakker dag kunne legge ut på langtur og krysse store hav.
Noen dager har jeg hår på hodet, andre dager ikke. Jeg har en autoimmun sykdom kalt alopecia areata som har gjort at jeg har mistet alt håret på kroppen. Tidligere har det bare vært flekkvist, men for ett år siden hadde jeg mistet så mye hår på hodet at jeg måtte ha parykk. Utover at immunforsvaret mitt gjør det det kan for at jeg ikke skal ha hår på kroppen så gir det meg ingen andre plager. For ett år siden var jeg helt avhengig av å ha hår på hodet for å føle meg hel (jeg var jo hun med håret), men nå kan jeg ha dager hvor jeg går ut blant folk uten hår og jeg føler meg rå.
Rune (Mekaniker, rørlegger, tekniker, osv..)
35 år. Løp rundt på fjellet fram til jeg som 21 åring ble introdusert for seiling. Det var en life changing opplevelse. Siden den gang har det blitt betraktelig mindre fjelliv og betydlig mer sjøliv.
Jeg er tildelt rollen som altmuligmann på skuta, og forsøker etter beste evne å løse store og små problemer ved hjelp av "prøve og feile"-metoden, samt en god del YouTube. Synes dette er artig og lærerikt, og ser fram til å sitte med hodet ned i et skott og klø meg i håret (for jeg har alltid hår på hodet), mens andre bader og koser seg.
Når jeg ikke er altmuligmann på båten jobber jeg innefor rus og psykiatri.